hanggliding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ´ŋglaidiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk hang-gliding
BETYDNING OG BRUK
flyvning
flyvning med hangglider, i Norge drevet fra 1974
SITAT
-
i pausen mellom omgangene [av hopprennet] blir det hanggliding(Arbeiderbladet 08.03.1975/16)