hangglider
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hangglideren, hangglidere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hangglideren
ubestemt form flertall
hangglidere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ´ŋglaidər]
ETYMOLOGI
fra engelsk hang-glider, sammensatt av hang 'henge' og glider 'noen(n) som glir', avledet av verbet glide 'gli'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
flyvning, idrett
lett flykonstruksjon til luftseiling ut fra bratt skråning
e.l., hvor føreren henger under flyseilet
; hengefly
SITATER
-
hangglideren stilles ut på «Ungdom 75»-messen(Nordlandsposten 1975/208/7/6)
-
over åsen i vest antes et flyvende objekt, en hangglider
2
sjelden
hanggliderfører
; hengeflyver
SITAT
-
våre første hangglidere har knapt vært i virksomhet mer enn et par års tid(Aftenposten 1976/255/10/6)