Det Norske Akademis Ordbok

handler

handler 
substantiv
BØYNINGen; handleren, handlere
UTTALE[ha`ndlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av handle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især som sisteledd i sammensetninger
 handelsmann
; kjøpmann
 | jf. bokhandler, brennevinshandler, detaljhandler, landhandler
SITATER
  • den sidste anvendelse af krediten hos handleren
     (Alexander L. Kielland Fortuna 261 1884)
  • borge hos handleren
     (Johan Bojer Samlede verker I 98)
  • i kraft av sin rikdom var de … i stand til å stille krav, til å sette handlere opp mot hverandre, få dem til å underby hverandre
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)