handøvle
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; handøvlet, handøvler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
handøvlet
ubestemt form flertall
handøvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`n:øvlə]
ETYMOLOGI
første ledd hand; se hånd; annet ledd trolig med opphav i flere
ord, jf. annet ledd i islandsk handhöfn, handhæfi 'noe til å ha i hånden', norrønt vifl 'banketre (til vask)' og til dels knyttet til dialektalt evle (substantiv) '(kroppslig) styrke, krefter; slagtre som man kan føre med én hånd'; jf. verbet evle
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
stokk, kjepp, redskap til å ha i hånden, især til å forsvare
seg med
SITATER
-
det var urædde karer, de holdt handyvlerne færdige og gik op [til vesenet]
-
vi [brøt] oss hvert vaart handøvel til slagsmaalet
-
der bryter Tore Halshogger en krakk fra hverandre, til handyvle og våpen