Det Norske Akademis Ordbok

hamp

hamp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hampen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hampen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hamp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hampr, jf. tysk Hanf, fra gresk kannabis; samme ord som cannabis
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 ettårig særboplante i hampefamilien med rett stengel, håndkoblede blad med fem til syv småblad og gulgrønne blomster
 | vitenskapelig navn Cannabis sativa
UTTRYKK
inni/borti hampen
muntlig, forsterkende
 bort i veggene
; meningsløs
  • [trekke en til ansvar] for å ha stemt «så borti hampen»
     (Morgenbladet 1960/102/2/6)
  • jøss, at jeg kunne være så inni hampen stutdum
     (Lars Saabye Christensen Beatles 361 1984)
  • det gjorde noe inni hampen vondt
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 89 1990)
  • jeg er inn i hampen lei av å se unge menn som står og jokker
     (Ole Paus Pauspoeten 262 2020)
     | i visen «Vi skal mose dem, elskede»
1.1 
fagspråk
 bast av stenglene på denne planten, brukt til fremstilling særlig av lerret, seilduk, tauverk
SITAT
  • i Polen voxer hampen høj. Deraf blir russetampen drøj
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 250)
SITATER
  • Plutark … er en av de første, som har pekt på bruken av hamp (cannabis indica) som et narkotisk middel
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
  • Leon … ristet på hodet da eieren av verkstedet bød på sigarer som luktet hamp
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)