Det Norske Akademis Ordbok

hamp

hamp 
substantiv
BØYNINGen; hampen
UTTALE[hamp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hampr, jf. tysk Hanf, fra gresk kannabis; samme ord som cannabis
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 ettårig særboplante i hampefamilien med rett stengel, håndkoblede blad med fem til syv småblad og gulgrønne blomster
 | vitenskapelig navn Cannabis sativa
UTTRYKK
inni/borti hampen
muntlig
 bort i veggene
; meningsløs
  • [trekke en til ansvar] for å ha stemt «så borti hampen»
     (Morgenbladet 1960/102/2/6)
  • forsterkende
     
    jøss, at jeg kunne være så inni hampen stutdum
     (Lars Saabye Christensen Beatles 361 1984)
  • forsterkende
     
    det gjorde noe inni hampen vondt
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 89 1990)
1.1 
fagspråk
 bast av stenglene på denne planten, brukt til fremstilling særlig av lerret, seilduk, tauverk
SITAT
  • i Polen voxer hampen høj. Deraf blir russetampen drøj
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 250)
SITATER
  • Plutark … er en av de første, som har pekt på bruken av hamp (cannabis indica) som et narkotisk middel
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 10 1934)
  • Leon … ristet på hodet da eieren av verkstedet bød på sigarer som luktet hamp
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)