Det Norske Akademis Ordbok

marihuana

marihuana 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marihuanaen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marihuanaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marihua:´na]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk marijuana, fra mexicansk-spansk mariguana, marihuana, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
tørkede blader og blomster av cannabisplanten (cannabis sativa), brukt som narkotisk stoff i sigaretter
; pot
EKSEMPEL
  • røyke marihuana
SITATER
  • en stille person med en last – han røkte marihuana
     (Aftenposten 1963/367/6/6)
  • heroin, marijuana og kokain til en verdi av mange millioner dollar blir årlig smuglet inn i USA
     (Aftenposten 1965/181/1/1)
  • hun vet at hasj er innfallsporten til andre fryktelige ting, som marihuana og L.S.D.
     (Eva Ramm Ærlig talt! 15 1975)
  • eim av marijuana og røkelse
     (Eivind Reinertsen Reise uten ankomst 80 1976)
  • Helge og Andreas så på hverandre, som bare folk som har røykt marihuana sammen kan gjøre
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • [det] luktet søtt av marihuana
     (Abid Raja Min skyld 83 2021)