Det Norske Akademis Ordbok

hamløper

hamløper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ham og løper; etter norrønt hamhleypa
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, især om forhold i norrøn tid
 person som (på overnaturlig måte ifølge folketroen) skifter ham, påtar seg en annen skikkelse (en dyreham)
SITATER
  • i bamsens ham er tryllet en gammel hedensk drot … Hamløber, gamle, hvad har du om din lænd?
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 64)
  • en som kunde skifte ham … kunde kalles hamløper eller hamløperske
     (Fritt Folk 17.05.1941/17)