halunke
verb
BØYNINGhalunket, halunket, halunking 
preteritum
halunket
perfektum partisipp
halunket
verbalsubstantiv
halunking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halu´ŋkə], [halo´ŋkə]
ETYMOLOGI
til halunk
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
luske omkring (særlig med uærlige hensikter)
SITAT
-
aa er det han gaar og hallunker efter, tru?