halogenid
substantiv
BØYNINGet; halogenidet, halogenider 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
halogenidet
ubestemt form flertall
halogenider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halogeni:´d]
BETYDNING OG BRUK
kjemi
forbindelse av to grunnstoffer hvor det ene er et halogen og det
andre er mer elektropositivt enn halogenet,
f.eks. natriumklorid
; halid