Det Norske Akademis Ordbok

halo

halo 
substantiv
BØYNINGen; haloen, haloer
UTTALE[ha:´lo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nylatin halo, fra gresk halos 'rund treskeplass, runding'
BETYDNING OG BRUK
meteorologi
 lysfenomen, ofte farget, som oppstår ved at lysstråler fra Solen eller Månen brytes og speiles i iskrystaller i høytliggende skyer, kald tåke e.l.
; solring
; månering
geologi
 randsone dannet ved omvandling eller fargeforandring særlig hos radioaktive mineraler hvor utslyngede alfapartikler gir stråleskader
astronomi
 område rundt galakse
EKSEMPEL
  • halo rundt Andromeda
UTTRYKK
galaktisk halo
halo rundt vår egen galakse og andre spiralgalakser
foto, i bilde
 lyst omriss rundt linjer og andre detaljer med høy kontrast
medisin
 (farget) ring, f.eks. hudparti uten pigment rundt et fødselsmerke