hallike
verb
BØYNINGhalliket, halliket, halliking 
preteritum
halliket
perfektum partisipp
halliket
verbalsubstantiv
halliking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha´l:ikə]
ETYMOLOGI
avledet av hallik
BETYDNING OG BRUK
sjelden
drive hallikvirksomhet
SITAT
-
ei jente som han kunne hallike for og ha som inntekstkilde i noen år