hallending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hallendingen, hallendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hallendingen
ubestemt form flertall
hallendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`l:eniŋ]
ETYMOLOGI
sammentrukket form av hadelending
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
halændingerne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,6 392)
-
den svære hallændingen oppe ved bordenden