Det Norske Akademis Ordbok

hall

Likt stavede oppslagsord
hall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hallen, haller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hallen
ubestemt form flertall
haller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hal:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hǫll
BETYDNING OG BRUK
stor sal som går gjennom to eller flere etasjer (oftest helt opp til bygningens tak) og særlig er bestemt til større (festlige, høytidelige) sammenkomster
; stort, høyt rom med frittstående søyler som bærer taket
 | jf. festhall, gildehall
SITATER
1.1 
stort rom til praktiske formål
SITATER
  • løsarbeideren fra hallerne
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 76 1925)
     | Les Halles i Paris
  • han så seg rundt i hallen inne på Oslo S
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.2 
poetisk
 rom som ligner eller kan tenkes som en slik høyloftet sal
SITATER
  • [du hører] suk fra fjeldets sorte haller
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 10)
  • brændingen staar skumhvid om fjeldets fod og presser sig med dommedagsdrøn ind i revner og underjordiske haller
     (Hulda Garborg Fru Evas Dagbog 23 1905)
  • skogens haller
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 1 1919)
bygning som omfatter bare ett slikt rom (med eller uten forrom)
SITAT
  • du gamle hal med de mure grå, hvor uglen bygger sig rede
     (Henrik Ibsen Digte 2 1875)
     | jf. sammensetning som Håkonshallen