hall
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hallen, haller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hallen
ubestemt form flertall
haller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hal:]
ETYMOLOGI
av norrønt hǫll
BETYDNING OG BRUK
1
stor sal som går gjennom
to eller flere etasjer (oftest helt opp til bygningens tak) og særlig
er bestemt til større (festlige, høytidelige) sammenkomster
; stort, høyt rom med frittstående søyler som bærer taket
SITATER
-
jeg har i lang, lang tid ikke havt en herligere aften [enn den nevnte i Christiania Theater], og i Thalias hal svoer jeg, aldrig at svigte min kjærlighed til det «skjønne»(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 103 Jørgen Moe)| musen Thalia brukes symbolsk om scenekunsten
-
Norges højtidsstund er kommen, aabnet har sig thingets hal
-
blege luer selv i viisdoms haller
-
vel mødt i min hal
-
høit udi Valhals hvælvede haller
-
kom ihug, at I er i kongens hal
1.1
stort rom til praktiske formål
SITATER
-
løsarbeideren fra hallerne| Les Halles i Paris
-
han så seg rundt i hallen inne på Oslo S(Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
1.2
poetisk
rom som ligner eller kan tenkes som en slik høyloftet
sal
SITATER
-
[du hører] suk fra fjeldets sorte haller
-
brændingen staar skumhvid om fjeldets fod og presser sig med dommedagsdrøn ind i revner og underjordiske haller
-
skogens haller
2
bygning som omfatter bare ett slikt rom (med eller uten
forrom)
SITAT
-
du gamle hal med de mure grå, hvor uglen bygger sig rede| jf. sammensetning som Håkonshallen