hakkekjøre
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kjøre (bil) rykkvis fordi man stadig må starte og stoppe
(i kø)
| jf. hakke
SITATER
-
[jeg] hakkekjører frem mot Gamleby-krysset(Frisprog 1959/15/4/1)
-
bortsett fra litt «hakkekjøring» ved Gjersjøen, gled det fint(Aftenposten 1962/261/20/8)