haiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; haikeren, haikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haikeren
ubestemt form flertall
haikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hai`kər]
ETYMOLOGI
fra engelsk hiker; i denne betydningen avledet av haike med suffikset -er; jf. også engelsk hitch-hiker
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
person som er på (lengre) fottur, skogtur e.l.
SITAT
-
telt for hikere og luksus for de rike(Dagbladet 1969/269/14/1–3)
2
person som haiker
SITATER
-
de var hikere kommet til en ny by, uten å vite hvor de skulle ta inn
-
Jon tok opp en haiker i en sving