haik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; haiken, haiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haiken
ubestemt form flertall
haiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[haik]
ETYMOLOGI
fra engelsk hike, i denne betydningen fra engelsk hitch-hike, første ledd hitch 'bevege seg rykkvis'
BETYDNING OG BRUK
1
(særlig i speiderbevegelsen) lengre marsj med innlagte
oppgaver
; vandring
; fottur
SITATER
-
landsleirens største interne arrangement, den store haiken, går av stabelen. Da blir guttene … fraktet i fire ekstratog og 12–14 busser … ut i haikeområdet mellom Bodø og Fauske(Aftenposten 1964/361/23/8)
-
natt til i går var leirens 8000 deltagere på haik i fjellet(Ringerikes Blad 1968/80/1/2)
2
det å haike
; gratis skyss, især med bil
SITATER
-
siktede fikk «haik» med bilen(Aftenposten 1962/545/18/6)
-
jeg har stått ved Sinsenkrysset i Oslo og veivet med armene etter haik(Dagbladet 1969/224/8/4)
-
jeg hadde fått haik over sundet med en fisker(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 248 2014)