Det Norske Akademis Ordbok

hagiografi

hagiografi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hagiografien, hagiografier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hagiografien
ubestemt form flertall
hagiografier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hagiografi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av hagio-, til gresk hagios 'hellig', og -grafi; jf. tysk Hagiographie, engelsk hagiography, fransk hagiographie; jf. også hagiograf
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, filologi, historie
 tekst som skildrer en helgens liv og er ment å tjene som eksempel for de troende
; biografisk beretning om helgen
SITATER
  • en hagiografi, – med det aktueltpedagogiske sikte som hører genren til
     (Kirke og Kultur 1972/2/122/1 Inge Lønning)
  • sagaene om de hellige menn (þorlákr, Jón og Guðmundr) ble kanskje først og fremst skrevet som hagiografier
1.1 
litterær sjanger (særlig utbredt og populær i middelalderen) som utgjøres av helgenbiografier
SITATER
  • et verdifullt bidrag til verdenslitteraturens hagiografi
     (Morgenbladet 1958/241/3/4)
  • hagiografiens popularitet kan … ha kommet av at dette var fortellende litteratur, tilgjengelig for lærd og ulærd
     (Christine Amadou Bysantinerne 182 2025)
overført
 overdrevent rosende og ukritisk skildring av en (kjent) persons liv og verk
 | jf. panegyrikk
SITATER
  • de nasjonalromantiske hagiografiene
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 182 2000)
  • en nyere hagiografi som etter beste evne prøver å bortforklare alle skandalehistorier rundt kong Gustav 5.
     (Øystein Sørensen Helt konge 190 2003)
  • hagiografi er «Steve Jobs» ikke. Likevel lar filmskaperne seg lure til å behandle ham som om han var en kunstner
     (VG 21.01.2016/33)
     | fra filmanmeldelse