Det Norske Akademis Ordbok

hagiograf

hagiograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hagiografen, hagiografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hagiografen
ubestemt form flertall
hagiografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hagiogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin hagiographus, til gresk hagios 'hellig'; jf. suffikset -graf
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, filologi, historie
 forfatter av hagiografi (dvs. tekst som skildrer en helgens liv og er ment å tjene som eksempel for de troende)
; forfatter av helgenbiografi
SITATER
  • Olavs hagiograf, som skrev den legendariske Olavssagaen, lar glorien leke allerede om hans barnepanne
     (Aftenposten 28.07.1956/3)
  • overført
     
    til tider opptrer [biografen Lucy] Jago som [Kristian] Birkelands regelrette hagiograf. Og det ligger en ironi i dette. Birkeland jobbet hele livet sitt for å avmystifisere fenomener og gi dem vitenskapelig forklaring
     (Morgenbladet 24.05.2002/13)
  • [Sigrid] Undset er vår siste bevisste hagiograf
     (Dagbladet 31.05.2006/50 Tore Rem)