Det Norske Akademis Ordbok

habituere

habituere 
verb
Informasjon
BØYNINGhabituerte, habituert, habituering
preteritum
habituerte
perfektum partisipp
habituert
verbalsubstantiv
habituering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[habitue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til perfektum partisipp av latin habituare 'gjøre vant til', eller tilbakedannelse til habituering
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, særlig i psykologi, især i adjektivisk perfektum partisipp
 tilvenne, gjøre (noen) vant til, f.eks. ved sansepåvirkning
SITATER
  • dyrene [er] habituert i 3–5 uker for å akseptere forsøkssituasjonen uten stressreaksjoner
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1994/1630)
  • studentene … er åpne og lite habituerte til legerollen
     (Æsculap 1987/nr. 1/4)
  • ulv [kan raskt] habitueres når den både beskyttes fra jakt og hyppig eksponeres for folk
     (Jakt & Fiske 2004/nr. 1–2/80)
     | bli tilvent mennesker