habilitasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; habilitasjonen, habilitasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
habilitasjonen
ubestemt form flertall
habilitasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[habilitaʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Habilitation, fra middelalderlatin habilitatio (genitiv habilitationis), verbalsubstantiv
til habilitare, se habilitere
BETYDNING OG BRUK
det å habilitere seg