ha-stemt
adjektiv
UTTALE[ha:´-]
ETYMOLOGI
til interjeksjonen ha; først brukt av Johan Herman Wessel (1707-85)
BETYDNING OG BRUK
om uttrykksmåte
høyttravende
; svulstig
SITATER
-
hvis en ting er sublim, kaldes den «ha-stemt» i Norge
-
hans musikalske noblesse og sikre smak kan redde en arie fra hastemt overdrivelse(Dagbladet 1932/11/8/6)
-
Solumsmoen anerkjenner titteldiktet [i Den store by] som et interessant eksperiment, om det riktignok blir vel mye «ha-stemt prosa»(Tore Rem Sin egen herre 520 2009)