Det Norske Akademis Ordbok

høykonjunktur

høykonjunktur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd konjunktur
BETYDNING OG BRUK
1 
økonomi
 økonomisk situasjon innenfor (deler av) et samfunn som preges av høy sysselsetting, gode priser og stor omsetning og investeringsvilje
 | til forskjell fra lavkonjunktur
SITATER
  • det falt i Ole Bies lodd å lede etablissementet under denne høykonjunktur
     (Trygve Width Eventyrlyst 220 1944)
  • jeg vet at det har vært høykonjunkturer, men hvem sier at de vil vare
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 17 1964)
  • i 1973 var det høykonjunktur
     (Dag Solstad Roman 1987 274 1987)
  • Kristiania hadde vokst seg sterk siden høykonjunkturen fra slutten av 1800-tallet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 55 1997)
  • et grenseløst arbeidsmarked fjerner flaskehalser i lokale høykonjunkturer, som i byggebransjen i Norge i dag
     (Dagens Næringsliv 29.12.2006/37)
  • høykonjunkturen Norge er inne i, som har stått seg gjennom finanskrisen, gir kamp om arbeidstakere
     (Avisa Nordland 17.02.2014/3)
2 
overført
 gunstige forhold, kår
SITATER
  • under oppløste samfunnsforhold har gangsteren en høykonjunktur
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 37 1976)
     | fra artikkelen «Når helter blir likvidert» (1934)
  • luksus og fornøyelser hadde høykonjunktur
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 45 1951)
  • høykonjunkturer for [historiens] idéer og tendenser
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 14 1958)
  • høykonjunkturen for Danmarks filmkunst i årene fra 1945 ebbet ut
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 144 1955)
  • folk som hadde forholdt seg politisk passive den gang det kostet noe å arbeide politisk, og som nå var glidd inn i venstrebevegelsen på en bølge av radikal høykonjunktur
     (Sigbjørn Hølmebakk Karjolsteinen 13–14 1975)