Det Norske Akademis Ordbok

konjunktur

konjunktur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konjunkturen, konjunkturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konjunkturen
ubestemt form flertall
konjunkturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånjuŋktu:´r], [kånjuŋtu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk congiuntura, avledet av congiungere, av latin conjungere 'binde samme, forbinde, forene'
BETYDNING OG BRUK
1 
økonomi, særlig i flertall
 forhold som bestemmer den økonomiske utviklingen i et samfunn, et marked, en bransje e.l.
; rådende markedsforhold
 | jf. høykonjunktur, lavkonjunktur
EKSEMPLER
  • gode, dårlige konjunkturer
  • internasjonale konjunkturer
SITATER
  • konjunkturerne for trælasthandelen
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 103 1865)
  • fabriken er god og bliver godt ledet; men konjunkturerne have været over al maade uheldige
     (Alexander L. Kielland Fortuna 231 1884)
  • den unge mand … hadde kunnet bruke benene i konjunkturernes marathonløp
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 63 1929)
  • kartongfabrikkens plassering i verden, kontra forholdene i de land hvor dens marked ligger i, m.a.o. det som i en sum betegnes med ordet konjunkturer
     (Dag Solstad Roman 1987 305 1987)
1.1 
overført
 forhold som er til gunst eller ugunst (for noe)
SITATER
  • de politiske konjunkturene for [Fremskrittspartiet] har gått mye opp og ned
     (Romerikes Blad 14.10.1996/9)
  • konjunkturene for det maniert hippe og kule er svekket
     (Aftenposten 18.02.1998/24)
  • konjunkturene for tverrfaglighet på UiB er dårlige
     (uib.no 03.11.2010)