underfører substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd under- BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden befalingsmann som er underordnet en fører, en høyere leder SITAT en underfører (med soldater fra højre) (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 322 1873) | i sceneanvisning
