høvleri substantiv BØYNINGet; høvleriet, høvlerier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall høvleriet ubestemt form flertall høvlerier UTTALE[høvləri:´] ETYMOLOGI avledet av høvle med suffikset -eri BETYDNING OG BRUK verksted, fabrikk for høvling med høvelmaskiner | jf. høvelmaskin SITAT far arbeider på et høvleri (Arild Nyquist Sølvfiskene LBK 2000)