hølending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hølendingen, hølendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hølendingen
ubestemt form flertall
hølendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:´leniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Høland med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Høland i Akershus
SITAT
-
den siste røverhøvding i Norge var hølendingen Arve Svendsen Gangnæseje eller Lindalen, kalt Arve Brakar