Det Norske Akademis Ordbok

høflighet

høflighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; høfligheten, høfligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høfligheten
ubestemt form flertall
høfligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av høflig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være høflig
; høflig opptreden, fremtreden, uttrykksmåte e.l.
EKSEMPLER
  • mangel på høflighet
  • hun var høfligheten selv
  • vi får si adjø før vi går – for høflighets skyld
SITATER
  • kold høflighed
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 142 1874)
  • fru Borkman (med tvungen høflighed): «Ja, fru Wilton, – hvis De altså vil slå Dem ned her iaften, så –»
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 54 1896)
  • av ren høflighet spurte [jeg] hvem kunden var
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
  • utvise alminnelig høflighet og respekt
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • høflighet gjenspeiler god oppdragelse
     (Helene Uri Hvem sa hva? 114 2018)
2 
især i flertall
 høflig ytring (ofte av overfladisk karakter)
 | jf. høflighetsfrase
SITATER
  • [husmesteren] nøder under mange høfligheder Gregor fra Nazianz … at træde ind
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 103 1873)
  • de utvekslet de almindelige høfligheter
     (Knut Hamsun Men livet lever II 128 1933)
  • de [hadde] ikke snakket med hverandre mer enn noen ganske få ganger på telefonen, og aldri for å tørrprate, aldri for å utveksle høfligheter
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 196 2004)