gjette
verb
MODERAT BOKMÅLgjettet, gjettet, gjetting 
preteritum
gjettet
perfektum partisipp
gjettet
verbalsubstantiv
gjetting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`t:ə]
ETYMOLOGI
dansk form gætte, omdannelse med -tt- fra preteritumsformen
av eldre dansk gæde, som tilsvarer norrønt geta 'få tak
i, oppnå'; se også gjetning
BETYDNING OG BRUK
1
danne seg (og uttale) en mening uten å ha sikre holdepunkter
EKSEMPLER
-
gjette riktig, galt
-
gjette seg til noe
SITAT
-
ude i Skjoldviken … var der jo ikke mange at gætte imellem| ikke mange som det var mulig å tenke på
UTTRYKK
gjette på (noe)
tenke på (noe) som den nærmeste mulighet
; tippe
-
de gjettet på at han var rømt
-
alle undredes de paa, hvad det var for en fremmed kjæmpe, som havde hjulpet dem …, det var nu ingen, som gjættede paa gutten
-
[han] var borte og kikket på seien og gjettet på hvor mye den kunne veie
1.1
litterært
tenke seg
; ane
SITATER
-
let, jeg tænker, navnet gættes
-
mit ærind tænker jeg vel I så omtrent kan gætte –
-
De har gættet min bøn forinden jeg bad
-
ingen af dalens kvinder gjættede hvad hun led
2
forsøke å finne frem til løsningen av (en oppgave e.l.)
; forsøke å finne svaret på (et spørsmål e.l.)
EKSEMPLER
-
gjette gåter
-
gjett hvem jeg hermer etter nå!
-
gjett en gang til!
SITATER
-
du, som jo er tankelæser, – kan du gætte hvad der så faldt mig ind?
-
en skal berge livet, før en setter seg ned og gjetter gåter
UTTRYKK
gjett om
brukt i retoriske spørsmål, til dels som interjeksjon
-
gjett om jeg ble glad når jeg vant!
-
– Blir det feiring nå? – Gjett om!