Det Norske Akademis Ordbok

gågate

gågate 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. dansk gågade, svensk gågata
BETYDNING OG BRUK
gate som er beregnet på fotgjengere og som er helt eller delvis forbudt for kjøretøyer
EKSEMPEL
  • gågate med forbud mot bilkjøring
SITATER
  • gata … er [kun] beregnet som «gå-gate» og for envegskjøring fra nord mot sør
     (Finnmarken 27.07.1951/2)
  • vi som bor på Grønland må nå snart få en gå-gate og et trafikkfyr som det ellers er i sentrum
     (Morgenposten 23.05.1955/2)
  • [midtbygget får] gågate og parkanlegg på begge sider
     (Arbeiderbladet 1960/51/1/5)
  • fotgjengergaten eller gågaten får sitt utspring ved Kirkeveien
     (Aftenposten 1964/494/1/2–3)
  • [han er] opptatt av gågater og myk trafikk
     (Sidsel Mørck Forhold 122 1982)
  • den lange, litt snirklete gågata
     (Morten Jørgensen Kongen av København 29 1997)
  • Galleria Vittorio Emmanuele … er et overbygd veikryss av gågater med forretninger og kafeer
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 95 1997)