Det Norske Akademis Ordbok

gysning

gysning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gysningen, gysninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gysningen
ubestemt form flertall
gysninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gyse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å gyse (særlig om en enkelt gang)
; skjelvende, rystende bevegelse som farer gjennom noen (av kulde, angst, smerte, ærefrykt e.l.)
 | jf. gysen, kuldegysning
SITATER
  • en gysning overfalder mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 244 1873)
  • se, da greb en sælsom gysning mig
     (Henrik Ibsen Catilina 60 1875)
  • forferdelige dager og netter med isende gysninger og brennende feberrier
     (Odd Karsten Tveit Annas hus 143 2000)