gysning
substantiv
UTTALE[jy:`sniŋ]
BETYDNING OG BRUK
det å gyse (særlig om en enkelt gang)
; skjelvende, rystende bevegelse som farer gjennom noen
(av kulde, angst, smerte, ærefrykt e.l.)
| jf. gysen, kuldegysning
SITATER
-
en gysning overfalder mig
-
se, da greb en sælsom gysning mig
-
forferdelige dager og netter med isende gysninger og brennende feberrier