guvernement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; guvernementet, guvernementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
guvernementet
ubestemt form flertall
guvernementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[guvərnema`ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk gouvernement, verbalsubstantiv til gouverner 'styre, regjere'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre eller utenlandske forhold, eller arkaiserende
guvernørs embete med kontor
og personale
SITAT
-
nøkkelen til låsen i døren inn til det absolutte guvernement
2
om eldre utenlandske forhold, eller arkaiserende
provins, landsdel styrt av en guvernør
SITATER
-
en stakkels gammel jøde i guvernementet Tobolsk blev udplyndret(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 307)
-
at gjøre Norge til et angenehmt guvernement
3
om russiske forhold 1708–1928
administrativt hoveddistrikt