Det Norske Akademis Ordbok

gutere

gutere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLguterte, gutert, gutering
preteritum
guterte
perfektum partisipp
gutert
verbalsubstantiv
gutering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gute:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk goûter 'smake på', av latin gustare 'smake på'; jf. gout, gouter
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sette pris på
; more seg over
; forstå å verdsette
; like
; godta
EKSEMPEL
  • gutere en vits, bemerkning, ytring
SITATER
  • noget umodent, første-generationsmæssigt, der paa ingen maade burde gouteres!
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 188 1883)
  • det attende århundre med dets tørre vidd og malice vilde [ikke] ha goutert … et slikt monument over primitiv livsappetitt
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 192 1939)
  • denne revy, som ved fremkomsten forårsaket ramasjang og halloy, er nå blitt en forestilling som et større publikum kan goutere
     (VG 30.11.1967/14)
  • det forundrer meg storligen at dette hus kan goutere en slik [skandaløs] praksis
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)