Det Norske Akademis Ordbok

gouter

gouter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gouteren, gouterer eller gouters
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gouteren
ubestemt form flertall
gouterer eller gouters
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gute:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk goûter 'lett ettermiddagsmåltid', til verbet goûter, av latin gustare 'smake på; innta et lett måltid, en liten rett'; jf. gout, gutere
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende
 selskapsmåltid som spises om ettermiddagen
SITAT
  • der gaves gouters paa de nye hoteller
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 83 1923)