Det Norske Akademis Ordbok

gusto

gusto 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu´sto]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter italiensk (con) gusto 'med smak'; samme ord som fransk goût, jf. gutere
BETYDNING OG BRUK
litterært
UTTRYKK
med gusto
med iver (og humør)
  • videnskapsmenn, biskoper, prester, kirkelige organisasjoner og hele almenheten tok del [i kirkestriden] med stor gusto
     (Emil Smith Disse fjerne år 250 1936)
  • [spillerne på laget] tok bruddene som ble gitt dem med gusto og stor offensiv entusiasme
     (Dagbladet 06.05.2015/22)