Det Norske Akademis Ordbok

gurre

gurre 
verb
Informasjon
BØYNINGgurret, gurret, gurring
preteritum
gurret
perfektum partisipp
gurret
verbalsubstantiv
gurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
om fugl
 frembringe en dyp, bløt, svakt gurglende lyd
 | jf. kurre
SITAT
  • når han kalte på [ærfuglen], vraltet den fortere og gurret
     (Knut Moe Tapt land 34 1971)