kurre
verb
MODERAT BOKMÅLkurret, kurret, kurring 
preteritum
kurret
perfektum partisipp
kurret
verbalsubstantiv
kurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`r:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kyrra 'gjøre rolig; stille, stagge'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
bringe til ro, hvile
EKSEMPEL
-
kurre barnet
2
refleksivt
kurre seg
dialektalt
slå seg til ro
; legge seg til hvile
; roe seg
SITAT
-
vi faar vel rusle paa os, siden kallen har kurret sig