gunsttilsniken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI annet ledd verbalsubstantiv til foreldet tilsnike; jf. snike BETYDNING OG BRUK litterært, foreldet det å snike eller smiske seg til gunst SITAT hofvæsen og gunsttilsniken (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 551)
