Det Norske Akademis Ordbok

gunsttilsniken

gunsttilsniken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til foreldet tilsnike; jf. snike
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
 det å snike eller smiske seg til gunst
SITAT
  • hofvæsen og gunsttilsniken
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 551)