gungre
verb
BØYNINGgungret, gungret, gungring 
preteritum
gungret
perfektum partisipp
gungret
verbalsubstantiv
gungring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`ŋrə]
ETYMOLOGI
beslektet med gynge
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
dundre
; dønne
SITATER
-
Artur … slog med skaftet av sin lanse paa skjoldet, saa det gungret
-
de maatte hugge i seig ek, saa det gungret og runget i kirken
-
omkring ham gungrer jorden av hover
-
lyden gungret ned fra alle takene i byen
-
det var den tiden just som morgenen gungrer
2
i adjektivisk presens partisipp
gungrende
dundrende
SITAT
-
den gungrende lyd av alle føtter i et siste vanvittig hoppende løp over gulvet