Det Norske Akademis Ordbok

dønne

dønne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdønnet, dønnet, dønning
preteritum
dønnet
perfektum partisipp
dønnet
verbalsubstantiv
dønning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dynja 'drønne, brake; suse, bruse', avledet av dynr; se dønn
BETYDNING OG BRUK
1 
gi, lage (et) dønn
; lyde sterkt, dypt og hult
 | jf. drønne
SITATER
  • jorden døner
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 51 1899)
  • det dønnet hult i den strandvaskede jord
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 13 1919)
2 
litterært, sjelden
 skjelve, vibrere voldsomt
SITAT
  • horisonten dønner af lys
     (Knut Hamsun Pan 113 1894)
3 
arkaiserende
 bruse (sterkt)
; suse
SITAT
  • fløi da Loke, fjærham døned
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 80 1899)