Det Norske Akademis Ordbok

gulne

gulne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgulnet, gulnet, gulning
preteritum
gulnet
perfektum partisipp
gulnet
verbalsubstantiv
gulning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu:`lnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
, avledet (inkoativ) av gul
BETYDNING OG BRUK
1 
begynne å bli gul
; (litt etter litt) bli gul (særlig i forbindelse med modning eller visning)
SITATER
  • det gulnende korn
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 89 1870)
  • lien gulner
     (Henrik Ibsen Digte 39 1875)
  • de gulnende blade
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 26)
  • et par aasper langs stengaren gulned allerede
     (Hans E. Kinck Emigranter 140 1904)
  • løvet gulner, rødner, visner og fyker vekk
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • noen av farmorens mindre lødige bøker står og gulner i en teakhylle
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • kanskje henger [tegningen] langt inne i et hjørne, der han og andre av femtitallets helter gulner bak de smale rammene sine
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
2 
få et gult fargeskjær
; bli farget gul (f.eks. av lysstråler som treffer)
SITAT
  • nogen huser rødmet, … og nogen gulnet
     (Sigrid Undset Jenny 38 1911)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
gulnet
 som er blitt gul (ved modning, av visning, av inntørking, av lysets påvirkning)
EKSEMPEL
  • gulnede papirer
SITATER
  • hvidt, noget gulnet halstørklæde
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 1 1892)
  • gammelt kjød og gulnet flæsk
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 46 1904)
  • gulnet korn på stør
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 113 1919)
     | jf. staur
  • gammel som gulnet papir
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 51 1988)
  • barten [var] gulnet av tobakk
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 14 2014)
4 
litterært
 få til å bli gul
; gjøre gul
SITATER