guling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gulingen, gulinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gulingen
ubestemt form flertall
gulinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu:`liŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Gulen og -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Gulen i Vestland fylke
(Sogn og Fjordane)