guipure
substantiv
BØYNINGen; guipuren, guipurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guipuren
ubestemt form flertall
guipurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gipy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk guipure, avledet av guiper 'dekke med
silke', av frankisk opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
tykk snor omspunnet med silke eller metall
2
kniplingaktig stoff hvor mønsteret dannes av guipurer