Det Norske Akademis Ordbok

gugge

Likt stavede oppslagsord
gugge 
substantiv
BØYNINGen; gugga, gugger
UTTALE[gu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. gugge (verb) og gugge (verb, lydord)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (uappetittlig) grøtaktig masse
SITATER
  • [under et kviseanfall] tenker [han] seg livet som … en lydløs kamp i gul gugge mellom blodlegemer og bakterier
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 165 1985)
  • jeg sauser kapers, løk, rødbeter, agurk og eggeplomme sammen i en herlig gugge på toppen av kjøttet
     (Festbok til Olav Angell 44 Bjørn Stendahl 2002)
  • det freser av sjøkrepshodene fra nederst i ovnen. Den gråbrune gøgga inni hodene ser ikke særlig fristende ut
     (Magasinet 28.07.2018/52)
1.1 
(tykk) spyttklyse
 | jf. gugge (verb)
SITAT
  • om jeg ikke akkurat kaster opp, så harker jeg og spytter ut en grønn gugge på teppet mellom oss
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
overført, sjelden
 trøbbel
; vanskeligheter
SITAT
  • hva skal vi si til dette? – At vi sannsynligvis sitter midt oppi gugga igjen
     (Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 27 1990)