Det Norske Akademis Ordbok

gugg

gugg 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; gugget
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gugget
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ekkel, klissete masse
 | jf. gugge
SITATER
  • [jeg] lente meg ut så langt jeg bare kunne, det surkla, jeg sikta, og slapp gugget ned
     (Lars Saabye Christensen Ingens 73 1992)
  • i maskulinum
     
    jeg veit ikke åssen jeg skal forme orda. De ligger som gammal gugg i kjeften
     (Jon Ewo Uten filter 7 1998)
  • [hun håper] å finne så mye gugg som mulig på [bomullspinnen]
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 130 1999)
     | ørevoks
  • bildet av Vera [lå] klint ned på den moste leppestiften med brunkremstriper. … – Fytterakkern for noe gøgg!
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)