Det Norske Akademis Ordbok

gudfar

gudfar 
substantiv
UTTALE[gu:`(d)-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd gud da det ifølge eldre oppfatning oppstod et åndelig slektskap mellom den døpte og fadderne
BETYDNING OG BRUK
mann i forholdet til den han har båret til dåpen
; mannlig fadder
 | jf. gudmor
SITATER
  • saadanne gudfædre eller onkler, som er rent forgabede i deres guddøttre og forkjæler dem baade med snak og slikkerier
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 233)
  • jeg [Mack] er forresten Rosas gudfar
     (Knut Hamsun Benoni 21 1908)
  • ved 15 års alder nektet jeg å la meg konfirmere, enda jeg ble sterkt oppfordret til det av min gudfar
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
mann som har stor makt, innflytelse på et bestemt område og som beskytter dem han ønsker å hjelpe frem
EKSEMPEL
  • Cosa Nostras gudfar
SITATER
  • den (skriftlig)poetiske modernismens gudfar, Ezra Pound
     (Håvard Rem Bob Dylan 100 1999)
  • det er organisert kriminalitet [i ransmiljøet], men ikke i betydning mafia og en gudfar på toppen
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)