gudbenådet
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av benåde; grunnbetydning 'som
Gud (en gud) har vist sin nåde ved å gi ualminnelige evner'
BETYDNING OG BRUK
i sjelden grad utrustet, begavet
SITATER
-
[NN] er en gudbenådet dirigent(Nationen 1931/97/3/5)
-
Skansen-terrenget er en gudbenådet plett i vår by(Adresseavisen 1931/173/3/4)
-
[Ronsard] skjelte ut den gudbenådede dikter [Rabelais]
-
Alf var et gudbenådet keepertalent, jeg vet ikke hvorfor han plutselig sluttet(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
hun hadde en kjærlig mann [og] et gudbenådet barn(Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 174 2016)