Det Norske Akademis Ordbok

gubbjævel

gubbjævel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`b-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk gubbjävel, sammensatt av gubbe og jævel
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt som skjellsord om eller til mann
SITATER
  • [kastet] var langt, og han kjente fryd over at det ikke bare var … de andre gubbjævlene … som kunne kaste
     (Eystein Eggen Hov 49 1997)
  • jeg syter ikke, svarte hun, jeg bare forteller at jeg mistrives. Gubbjævel
     (Helene Uri Hålke 16 2016)