Det Norske Akademis Ordbok

guardein

guardein 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; guardeinen, guardeiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
guardeinen
ubestemt form flertall
guardeiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gvar-dæi´n], [gar-dæi´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre fransk guardien, wardien, middelalderlatin guardianus, jf. gardian; grunnbetydning 'vokter'; jf. garde
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre eller utenlandske forhold
 offentlig tjenestemann som (på forlangende) prøver finheten av arbeider i gull, sølv og legeringer av disse metallene
SITATER
  • guardeiner [sølvkontrollører] eller wardeiner som de nå kalles
     (Aftenposten 1957/515/7/1 Sigurd Grieg)
  • spiseskjeen er laget av en ukjent Christiania-gullsmed i guardeinen Møllers tid (tilsatt 1745)
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 35 1974)
     | i billedtekst
  • guardeinen eller wardeinen var en offentlig oppnevnt tillitsmann som skulle passe på at lødighetsreglene ble overholdt
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 73 1974)