grøte
verb
MODERAT BOKMÅLgrøtte / grøtet, grøtt / grøtet, grøting 
preteritum
grøtte / grøtet
perfektum partisipp
grøtt / grøtet
verbalsubstantiv
grøting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø:`tə]
ETYMOLOGI
av norrønt grǿta, grǿtta 'få til å gråte'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
du [An-Magritt] og oksen grøtet broder Jürgens. Han gikk inn i kvistkojen og ba en bønn for deg i den store bønneboken
-
nu har du grøtt faren din og